Sist helg jakta vi litt rev igjen. Fortsatt gaupekvote i nabokommunen, men siden vi ikke fant noen spor i de områdene vi jakter så ble det revejakt her i stedet. Fredagen var jeg og Storm ute. Når vi hadde sjekka ferdig etter gaupespor så prøvde vi å få ring på en rev. Ikke så lett med mye spor, men utpå dagen fant vi det som så ut til å være siste utsporet. Jeg tok Simen og gikk etter. Første biten spora jeg med han i bånd. Der var det inn og ut av veier som var brøyta på morgenen og det kan som kjent ta litt tid. Men etter en stund var han så ivrig så jeg bare slapp han.

Han gikk sporet ut av veien og oppover. Ikke lenge etter stod han på hiet. Når jeg kom opp hadde Simen gravd seg ned i flere innganger og stod med halve kroppen inne i hølet og losa ned. Tydeligvis var ikke det ikke langt ned til reven. Etter litt vurdering kom Storm med Tøffy og Tord kom for å bli med som post. Men den reven hadde vel fått såpass mange «hint» om at det var noen på utsida så den nekta plent å komme ut. Når det begynte å bli skumt fanga vi terrieren og reiste hjem.

IMG_0558

Lørdagen var det bare jeg og Tord som var ute. Etter å ha sjekka etter gaupespor så ble det revejakt igjen. Ganske raskt spora vi to forskjellige rever som hadde gått nede fra bygda og langt innover åsen. Med to meter snø så antok vi at de ikke hadde gått så langt før de lå inne. Den ene hadde vi spora nesten 5 km før den gikk av veien, den andre hadde fortsatt 4 km til innover før den gikk ut i skogen. Den første slapp vi Simen på, 400 meter å han stod på hiet. Denne gangen tok jeg med Cilka bort. Simen hadde også her gravd seg en meter ned langs inngangen, men fortsatt var det nesten halvannen meter til ned i hiet. Der skimta jeg kanten på en stor stein ellers så det ut til å være bare flat skogbunn.

Ikke lett å se åssen hiet ser ut når det ligger 2 meter snø oppå. Men Cilka susa ned i hiet, ingen tvil om at det var noen hjemme der. På grunn av all snøen hørt vi ingen ting fra ho der vi stod, men når jeg la meg med hodet ned i hølet så hørte jeg losen godt. Cilka brøyt fint ca. hvert tiende minutt, men med bare en inngang så var ho sjelden borte lenge nok til at reven turte å flytte seg. Etter noen runder holdt jeg ho ute i 15-20 min, ikke en gang da kom reven. Hver gang ho kom inn igjen ble det kontakt på samme plass. Så vi bestemte oss for å grave litt for å overbevise reven om å komme ut. Når vi hadde gravd oss ned på bakken kom Cilka ut og blei ute noen minutter før ho reiste inn igjen. Jeg la meg med hodet ned i inngangen for å høre ny kontakt. Men den kom ikke. Bare litt frustrasjons hyling der nede fortalte meg at nå hadde reven flytta på seg.

Rett etter hørte jeg lyden av noe som kom opp gangen og rakk å tenke at det hørtes ikke helt ut som Cilka før en rev skøyt opp fra hiåpningen og hogg etter nesa mi. Bare 10 cm unna smalt kjeften hans i hop og jeg kasta meg bakover. Nå var Cilka rett bak reven og den kom susende ut på motsatt side av hiåpningen enn der jeg lå. Tord stod klar, men to kjappe skudd seinere sprang reven like godt. Tilbake i bilen for å bytte hund og Simen var tilbake på saken. Losen susa nedover i djupsnøen. Tord fulgte på losen og jeg kom meg rundt den. Med nesten to meter brøytekanter tenkte jeg at kommer først reven inn i veien så følger han nok den et stykke. Ganske riktig, reven kom langs veien rett på meg og bare 20 meter unna oppdaget han meg. Det var for seint, han kom seg såvidt over brøytekanten før den slo salto og ble liggende. Simen kom i fullt sig bak og fant den lille hannreven.

IMG_0573

 

Søndagen hadde det bare vært regn hele natta og det var spor overalt. Ikke lett å vite hva som var hva, men vi endte opp med å slippe Simen på et av sporene. Over en time senere og flere kilometer unna der vi slapp han ble de endelig uttak. Reven hadde lagt seg på dagleie under i skjørtegran og fikk det brenntravelt i den halvråtne snøen. Ca en meter snø gjorde at Simen holdt ganske bra fart første biten. Reven skjønte nok det så den satte kursen mot høyereliggende terreng.

Et par hundre høydemeter høyere var det mye mer snø og reven hadde overtaket. Simen måtte sette ned farten og det begynte å ture. Tord var noen sekunder for sein på ny post ene gangen, ellers gikk losen i to og en halv time uten at vi klarte å få sett reven. Da var det slutt på kreftene til Simen. Han var så sliten når han kom ned igjen til meg at han klarte nesten ikke gå de 200 meterne til bilen. 2,5 time los i 1-2 meter snø tok nok på. Nye sjanser neste helg.

Legg igjen en kommentar

  • English
  • German
  • Norwegian
  • Polish
  • Serbian
Kontakt oss

Trude Granhus Mail mail

Eivind Lurås Mail mail

 

Adresse:

Gulsvik 3539 Flå