Monthly Archives: oktober 2013

Noe av den råeste jakta jeg vet om er jakt på brølende kronhjorter. Den utrolige lyden som gjør at det går frysninger langt nedover ryggen på en er det ikke mye som kan måle seg med. Første del av uka så holdt vi brølejaktkurs. 8 ferske brølejaktjegere kom for å lære brølejaktas triks. I løpet av tre jaktøkter så fikk alle utenom en hørt brøling og prøvd å lokke til (eller i blant fra) seg storbukker. I løpet av de tre øktene så vi vel 8-10 ulike hjorter og hadde kontakt med fire-fem ulike bukker nesten hver økt. Så deltagerene reiste hjem glade og fornøyde selv om det ikke ble noe fall.

Etter deltagerne hadde reist så måtte jeg bare ut å prøve å jakte litt selv. Brølingen var såvidt på nedadgående, men det brølte fortsatt en del. Så første morgenen var jeg ute i god tid, minst en time før skytelyset kom. Litt brøling var det, men ikke mye. Tre forskjellige var frampå å brøla litt, men ikke veldig ofte. Forsiktig bevegde jeg meg i mot området der det hadde brøla litt. Omtrent helt lydløst kunne jeg gå langs en halvveis gjengrodd bilvei. To av bukkene hadde stått i den bratte lia som bilveien gikk i bunnen av. Spredt furuskog med stupbratte berghyller og ufs preget det meste av lia. Noen steder litt slakere partier med gamle hogstflater og en og annen traktorvei. En bukk stod forholdsvis høyt i lia, en annen noe lavere og den tredje litt lengre vekk.

Det var fortsatt en stund igjen til skytelyset kom og jeg var redd for å gå for nærme i mørket. Faren for å skremme andre dyr som igjen skremmer bukken er jo der når du ikke ser noe foran deg. Så på 7-800 meter stoppa jeg opp. Men nå hadde de nesten blitt helt stille og det var nesten en time igjen til skytelyset ble bra nok til å smyge nærmere. Jeg begynte å brøle for å prøve å få litt liv i de igjen, men ingen umiddelbar respons. Det tok nesten 20 minutter med ganske mye brøling fra min side før jeg hadde fått fyra de opp igjen. Men da våkna de til gjengjeld skikkelig og alle de tre i lia lot seg tydelig hisse opp. Den nederste flytta seg faktisk flere hundre meter i min retning og svarte konstant. Enda en bukk som stod på andre sida av elva slo seg på og det begynte å lysne litt mer. Nå så det ganske bra ut, flere bukker å smyge på, lydløs vei å følge, perfekt vind litt ovenfra og mot meg i forhold til bukkene. Jeg fortsatte å holde de i gang og begynte forsiktig å gå i mot den nederste av de.

Plutselig hører jeg igjen et brøl, men denne gangen rett bak meg. På en haug bare tre hundre meter bak meg har det kommet fram en ny bukk. Den hadde stått lengre unna og kom rett på min brøling. Nå var det plutselig tett skog og feil vind. Kritisk…!!! Den svarte hele tiden og tydelig irritert på den litt mindre bukken som stod der på hans vei. «Heldigvis» ble han litt skeptisk på et par hundre meter så forsiktig bevegde han seg parallelt med meg og oppover lia. Jeg fikk plutselig bedre vind og bestemte meg raskt for å smyge på den i stedet. Jeg holdt meg litt bak den oppover, men fortsatte å brøle på den. Den var tydelig irritert og stoppet mange ganger for å virkelig si ifra at den var større enn meg. Akkurat når skytelyset var bra nok og etter å ha fulgt hverandre i 7-800 meter var jeg mindre enn 200 meter unna, da fant han ut at det var nok. Siste brølet rista i bakken da han kom gjennom siste krattet 70 meter unna.

Jeg stod i åpen furuskog og han kom gjennom de siste smågranene. Kunne se den digre krona komme gyngende fra side til side over buskene og hele dyret stilte seg opp på 60 meter……rett bak den siste buska. Hele hodet og halsen var synlig, men ikke mer. Bare et skritt til en av sidene nå så, børsa lå i anlegg å venta. I sånne øyeblikk står virkelig tiden stille….men etter noe som kjentes ut som minst et minutt så seig han tilbake der han kom fra, helt rolig, ingen panikk eller flukt. Jeg brøla….ingen svar, jeg brøla igjen…..ingen svar. Helt stille og borte vekk…..satan altså!!!!! Det var en av de største jeg har sett noen gang. Store kroner på begge sider med minst tre i hver, skikkelig grov og høy….og kropp på størrelse med en liten bulldoser!!!!! Det svir litt når slike kommer seg unna!!1379816_10151934829506508_1234886189_n

Morgenen etter var Erling ute en tur å brøla inn en 12 tagger som han fikk skyti bare 100 meter unna der jeg så den dagen før. Men etter å ha sett den så er jeg sikker på at det var en annen bukk enn den jeg så. Men tolv tagger og 115kg er vel ikke så verst uansett.

Kveldsøkta måtte jeg ut igjen og håpte brølingen fortsatt holdt seg. Erling sa at det var veldig lite lyd å høre når han skøyt sin og jeg frykta det allerede var på hell. Mine antagelser var rett og det virket ikke som det var noe respons å få i det hele tatt. Lengre og lengre opp i lia klatret jeg og var egentlig litt overrasket over at det ikke fantes noe brøling noe sted. Jeg hadde tenkt å komme meg opp på en hylle som det hadde stått en bukk å brøla morgenen dagen før. Jeg gikk forsiktig i mot den, stoppa ofte og brøla litt for å prøve å få kontakt med noen. Tiden gikk litt fortere enn jeg tenkte og når jeg kom meg opp på hylla så var det bare de siste minuttene igjen av skytelyset. Jeg bestemte meg får å sette meg på første kanten å brøle noen siste brøl før jeg gikk ned igjen. Etter en tre-fire brøl så knakk det noen kvister nede i en bekkedal foran meg, men det ble stille igjen.

10 min senere knasa det litt igjen og jeg skjønte at her er det et eller annet nedi. Det kunne jo like gjerne være en elg eller noe, men jeg fortsatte å brøle med jevne mellomrom. Plutselig kom det en hjortebuk opp skråningen og over kanten så småsteinen spruta. Tydlig nysgjerrig på bukken som stod der å brøla, men med sine 8 tagger så turte han ikke svare meg. Den kom bare 50 meter unna og stoppa opp med full breiside. Etter skuddet smalt heiv han seg tilbake noen meter og segna om. Ikke den største, men bukk er bukk….!!

1384136_10153342821865277_715160567_n

Mandag morgen er egentlig ganske lik alle andre dager her i huset. Bortsett fra i dag fant jeg ut at jeg skulle være snill med hundene å la alle få kraftbein på kjøkkenet. Ingen klagde på det! Det var bare det at de i dag fikk «hjemmelagde» bein av elg, disse har betydelg mye mer kjøtt på seg en de man kjøper i butikk….noe jeg ikke tenkte på før etterpå. Så nå har det beige gulvteppet i ull fått fine flekker klint OVER ALLT. Men hundene er fornøyde så da kan jeg vel ikke klage!?
Jeg har møtt en hyggelig jente som heter Helle, hun lager kjempe fine leiebånd til hund og utstilingsbånd. Søk henne opp på facebook: Designed by la-faja. Helle konkurerer også juniorhandling med en beardie som også gjør det godt i raseringen med Helle som handler. Ønsker dere lykke til med treningen mot NM i november!
På jaktfronten går det vel også bra om dagen kan man si. Cilka har vært med Stian på jakt. Hun fant en elg som kom inn fra nabolaget tidligere på dagen, den stod i uttaket. Det ble stålos i ca 30min før det løsnet, da hang hun på ca 350m før hun tok sine egene spor tilbake. Det må man vel kunne si seg veldig fornøyd med som første arbeid på elg for henne! Vi venter fremdeles på at Cilka skal få løpetid så vi kan ha valper på henne. Men når hun funker så bra under jakta så gjør det jo ingen ting om hun venter litt til ;)

Tøffy og Hill har vært her hjemme i Hallingdal i hele høst. De har begge hatt loser på elg og hjort uten at det har blitt til noe mer desverre. Vi håper det skal gå litt bedre med jakta fremmover for de. Og ikke minst vi venter på sporsnø så vi kan sleppe Simen og begynne å jakte litt rev med de alle sammen.

Onsdag 25. september startet elgjakten. Eivind jakter elg ikke langt fra der vi bor. Første dagen lånte vi jämthunden Bill, en to år gammel hund som viste mer enn lovende takter i fjor med fire fall i stålos. Nå forsvant han direkte ut i søk så fort han ble sluppet, ca 40 min seinere hadde han uttak ca 2,5 km unna. Losen stod litt før den gikk over til ganglos. Ganglosen flytta seg ca halvannen kilometer i rolig tempo og to av postene så kua og kalven som var i losen. Litt opp i lia på baksida av postrekka ble det full stopp og losen falt til ro. Eivind og Erik gikk innpå losen. Den stod på en avsats oppe i lia med forholdsvis tett granskog og innpåsmygingen var ikke enkel.

På ca 80 meters avstand kom losen litt imot og et eller annte gjorde dyrene oppmerksomme på at vi var der. Bare hundre meter lengre bort så ble det los igjen, men nå ble det ganglos igjen og den flytta seg ganske jevnt så det var nesten umulig å komme innpå. Etter en stund var det slutt på jaktterrenget og losen fortsatte inn på naboterrenget. Der gikk ganglosen over til mer og mer stålos. To jegere fra nabolaget prøvder å stille innpå der, noe som gjorde at den flytta seg langs kanten på snaufjellet små stykker før det stod igjen. De sleit med tett bjørekkratt og vanskelig vind så gang på gang flytta losen seg unna de før det igjen ble stående. Vårt terreng var nå på andre siden av fjellet og dyrene måtte krysse snaufjellet for å komme over på rett side igjen. Eivind satte seg på grensa oppe på fjellet og venta på at de evt. skulle krysse over. Flere ganger var losen oppe på snaufjellet, men på feil side hele tiden. Se videoklipp av Bill i arbeid her.

Desto lengre de gikk desto nærmere grensa kom de og på slutten stod losen bare 30 meter på feil side av grensa og helt oppe i fjellet. Eivind satt klar i tilfelle de ville krysse over og med litt hjelp fra jegeren på nabolaget som satt bare 20 meter unna losen på dette tidspunktet så seig de over streken og kalven ble liggende. Bill var svært fornøyd med å komme i gang med elgjakta 2013 etter 3,5 time los.

Dagen etter fikk Bill sjansen igjen, men da hadde han uttak over en kilometer på utsida av terrenget. Det blei som dagen før litt stålos og litt ganglos på naboterrenget hele dagen. Det ble støkt to ganger av jegere der og utpå ettermiddagen stod han igjen på grensa vår. Eivind var innpå losen flere ganger og de andre postjegeren satt klar for å ta i mot losen hvis den flytta seg innover. Men etter en stund var det klart at det var ei stor flott ku alene i losen og vi skulle ikke ha det. Etter rundt 10 timer i los så tenkte Eivind at det kunne være greit å prøve å få koblet Bill, men det var ikke Bill enig i. Etter gjentatte forsøk både med og uten støkking, reiste de tilbake på naboterrenget. Da lot vi Bill bli værende og reiste hjem i påbvente av at han skulle gi seg. Rundt klokka 9 på kvelden kunne vi se på peileren at han var på vei tilbake. Vi kjørte opp der jeg hadde hatt bilen min parkert og da satt Bill å venta på oss, riktig nok litt sliten etter 13 timer los.

De tre neste dagene hadde vi ikke med Bill, men Anders skøyt først en kalv i ganglos som kom med en hund fra nabolaget og to dager seinere skøyt han en pigger i los for samme hund. Erik fikk seg også ei hjortehind som kom for å ta gjørmebad 40 meter unna posten hans. Terrierene har vært med, men har ikke fått noe å jobbe med. Hverken løse eller som ettersøkshunder.

For årets reinsjakt fikk vi besøk fra Sverige, Jon kom for å oppleve reinsjakt for første gang. Vi jaktet tre dager på Hardangervidda før Jon måtte ta turen hjemover igjen. Vi hadde alle typer vær på turen og fikk oppleve reinsjakt som reinsjakt skal være. Med tåke, snø, strålende sol, mange reinsflokker og lang bæring så tror vi svensken reiste hjem fornøyd. Les mer om jakten på Jons blogg og hjemmside http://kenneludda.se/?page_id=24.

  • English
  • German
  • Norwegian
  • Polish
  • Serbian
Kontakt oss

Trude Granhus Mail mail

Eivind Lurås Mail mail

 

Adresse:

Gulsvik 3539 Flå