Monthly Archives: november 2013

Vi bestemte oss tidlig for at vi ville gjøre ferdig den svenske annleggsprøven med begge terrierne. De manglet en drev del for å få fullført den. Drev delen kan tas på enten «felt» eller «skog». Vi ble kjent med Jon på tyskertreffet på Öster Malma og da han ba oss ned på jakt hos han samme helga som det skulle være en drevprøve på skog så klaffa det jo fint. Vi skulle jo også jakte litt selvfølgelig.

Første dagen der var lørdagen, vi skulle ut til en jakt på en gård som Jon jaktet endel på. Det var drevjakt på elg, rådyr(smaldyr og kje), villsvin og rev. Første såten gikk Jon med en av sine hunder og jeg med Tøffy. Ganske raskt fikk Jon uttak med sin hund og det gikk rett i mot postrekka i sør. Omtrent samtidig smalt det på den ene posten. Ei elgkvige kom ut på jordet der og blei liggende. Drevet med hunden til Jon svingte av og en av de andre postene skøyt på en liten elgokse som hadde det ganske travelt med å komme seg ut. Hunden jagde nesten fram, men la av rett før post og fant et rådyr på vei hjem.

Trude hadde hatt et rådyr framme som stakk inn igjen i såten og drevet gikk omtrent der. Det kom rett mot meg og omtrent samtidig fant Tøffy et rådyr også. Tøff kom rett forbi meg med en stor voksen bukk foran. Det andre drevet svingte igjen av og kom ut på naboposten til Trude. an som satt der skøyt to kjappe bom på det rådyret før det hadde kommet seg over jordet og ut av såten. Tøffy fortsatte med den voksen bukken i ca 25min. Flere så den og den tura fint inne i såten, den gikk til slutt ut av såten. Vi hadde fortsatt igjen en liten bit av såten, men fant ut at vi fikk ned å sjekke hvordan det hadde gått med de dyrene som var skutt på. Elgkviga lå på stedet og ganske raskt ble de konstatert to bom på rådyret. Den lille elgoksen hadde fortsatt inn i neste såt så vi posterte om og Jon gikk etter på sporet. Elgokse lå død bare 50 meter inn i skogen så vi forsatte inn i såten med hundene.

Jon gikk inn fra der elgen lå med to hunder, jeg gikk inn på motsatt side med Tøffy. Et tett plantefelt var vanligvis tilholdsstedet for grisene i det området så jeg skulle gå gjennom det i starten av såten. Tøff søkte faktisk litt ut og det var tydelig det luktet spennende, men vi fant ingenting der vi gikk. En rådyrbukk sneik seg ut bak oss i det vi gikk videre inn i såten, men den var jo fredet uansett. Oppe på toppen av høyden tok jon sine hunder ut noe som de jagde ut av såten uten av noen så hva det var. Like tter tra Tøffy ut noe 300 meter foran meg og jager det ut på posten til Oliver. Han dunker nedpå det ene av to rådyr som kommer foran Tøffy. Hun bare snur når ho har igjen 20 meter til rådyret og kommer tilbake til meg.

Videre ut for å finne nye dyr. Jon sine hunder er på vei tilbake og tar igjen ut noe helt i øvrekanten av plantefeltet jeg gikk. Nå er det uten tvil griser på gang og de jager ut en liten gris forbi et par poster, Jon får resten av flokken forbi seg, han ser en sugge med noen grisunger bak. Men i den tette skogen blir det bom. De fortsette tvers over såten og ut på Oliver som heller ikke får noen. Tøffy og en borderterrierhar oppdaget grisene og jager etter de. Tøffy får skilt ut en som hun jager ca 20 min inne i såten før hun vender tilbake og forsetter etter retsen av flokken sammen med borderen. De holder på et stykke forbi Olivers post før de gir seg. Hverken vi eller hundene kunne finne noe tegn til treff og vi friskmelder alle dyrene. Ikke utypisk sniker det seg ut en stor gris (les:galte) helt på slutten av såten. Den kom ut eksakt der jeg gikk inn og på for langt hold for den posten som satt nærmest. Ingen hunder kom i nærheten av den og den fortsatt inn på trygt territorium. De gamle er eldst som det heter.

Etter lunch tok vi en siste såt. Her ble det ikke noe veldig fart. Jon sine hunder jagde en rev ut til Trude som hun skøyt bom på, Hill hang på litt, men skjønte nok ikke helt hva de jagde på. Borderen jagde litt rådyr i den andre enden av såten, men de gikk ut feil vei. Etter det ble det ikke noe mer og vi tok kvelden.

Så langt kom den lille oksen.

Så langt kom den lille oksen.

Søndag var det dags for drevprøven. Vi fikk tildelt dommer og reiste ut i et av Olivers terreng for å finne noe å jage på. Drevprøven kan bedømmes på alt av kløvvilt så det er alle muligheter her. Tøffy ble trekt først og vi fant rådyrspor etter bare et par hundre meter. Hun tok de, støtet litt her og der og forsvant over toppen av såten. Der ble det uttak og det gikk i vei. Først en runde inne i såten, så ut over jordene inn i skogen på andre siden og fortsatt drevet rundt oss. Vi hørte losen i 17 minutter før hun forsvant fra hørehold. Hun jagde en bit til før hun gav seg og kom på returen.

På vei hjem så fant hun et par gamle spor som losen hadde krysset så hun brukte litt tid på dem før hun fortsatte. Men hun var tilbake godt innenfor en time som er makstiden hunden får være ute. Det settes karakterer på hvert moment fra 1-4 og det gir sammen med poengsummen fra grytdelen en totalpoengsum. Tøffy fikk totalt 160 av 172 mulige poeng, noe som egentlig er veldig bra. Men hun har dårlig med søk hvis det ikk er noe lukt og det gjør at på momentet søk så få hun bare karakter 2. Alle karakterene må være 3 eller bedre for at hunden skal få godkjent anleggsprøven uansett hvor høy poengsummen er så derfor fikk hun ikke det denne gangen. Hill var neste mann ut.

Vi startet først med friske søk og rett i veien på et spor. Så jeg tenkte at dette går vel bra. Men ette rå ha fulgt sporet en km uten uttak så kom han tilbake. Etter det fant vi ingen flere dyr i den såten og vi måtte ove ri neste såt for at han igjen skulle finne spor å begynne på. Da hang han på de noen hundre meter før han fikk uttak og dro i vei. Harde vindkast og noen små høyder gjorde at vi hørte veldig lite av losen. Vi løp etter for at dommeren skulle få bedømme mest mulig av losføringen, men det var svært vanskelig med det været. Hill jagde drøyt 20 min, men vi hørte bare et par minutter med los totalt.

Han kom tilbake og dommeren ville gjerne høre litt mer så vi prøvde å finne noe mer. 10 minutter senere ble det nytt uttak og vi fikk igjen høre noen nye minutter med los. Han jagde igjen ca 20 min og kom tilbake. Dommeren sysn det var nok til å gjøre en bedømming og Hill endte opp med 160 av 172 poeng totalt også. Men han fikk bedre på søk så han fikk 3 eller bedre i alle momenter og bestod anleggsprøven. Litt synd med Tøffy, men får hun litt mer søk med årene så kan vi alltids stille igjen. Hun er jo bare 2 år og Hill er 1,5 så de kan nok begge vise enda bedre takter :-)

Mandag reiste vi på Jon sitt private terreng. Slapp førts Jon sin valp på 7 mnd fra han eget oppdrett. Den viste hva hun var laget av og stormet ut i søk. Fant spor ganske raskt og begynte å støte. Den støyta rundt meg og trude som satt på hver vår post før hun tok ut litt inne i skogen. Drevet gikk rett tilbake på Jon. Han stod klar og en flott rev ble liggend etter at Blaseren hadde gjort jobben. Det første viltet for valpen var et faktum og Jon var svært så fornøyd. Ikke lenge etter var de i gang igjen, nytt drev som gikk ut av såten på motsatt side og hunden kom tilbake. Vi bytta såt og prøvde ny hund. Der ble det bare en kort rådyrlos som reiste ut feil vei, Jon så rådyret, men det smatt ut. Så gikk vi over til siste såten.

Jeg skulle slippe Tøffy i en såt der er vanligvis skulle være godt om dovhjorter. Jeg gikk rundt hele såten og var på vei mot posten til Trude før det endelig ble drev. Nede i et tett plantefelt starta Tøffy opp og drev ut litt på siden av posten til Trude. Hun kommer baksporet tilbake og omtrent samtidig kommer en dovhjort rett opp på meg. Jeg står selvfølgelig å prater i radioen med Jon i det hjorten kikker opp over kanten 25 meter unna. Der ble den ikke lenge….den bråsnur og hiver seg ned i tetta igjen. Tøffy jager den ut forbi oss og ut av såten. Så kommer hun baksporet tilbake og leter litt mer rundt i plantefeltet om det skulle være flere igjen. Ingen fler var å finne der. En rev hadde det brenntravelt med å komme forbi Trude og Tøffy jagde litt på den, men kom raskt tilbake. Ingen veldig lange drev på Tøffy denne såten, virket som hun begynte å bli litt sliten etter tre dager i strekk. Dagen var omtrent omme så vi tok veien hjem med kun en rev i bilen.

Etta med sitt første vilt.

Etta med sitt første vilt.

Tirsdagen skulle vi bli med Oliver på rådyrjakt. Første såten skulle vi jage med to valper fra Jon sitt siste kull. De var nå 7 mnd og under innjaging. Allerede på vei på post så vi tre rådyr som var i såten. Det tok ikke lang tid før en av hundene fikk uttak. Rett etter smalt det hos Oliver, og kort tid etter det ho to av postene. To rådyr hadde kommet på Oliver som bomma. De kom på ut på jordet lengre ned og der ble et liggende. Den andre valpen var ute i fullt søk, men det tok litt lengre tid før den fant de tre rådyrene vi så. Men når han fant dem så ble det fart. Jagde de gjennom hele såten og ut mellom Jon og naboposten. Men det gikk veldig fort og det var litt langt hold så de slapp unna. Hunden fortsatte etter de en god stund inn i nabosåten.

Håkan med rådyr skutt for en av valpene.

Håkan med rådyr skutt for en av valpene.

Neste såt gikk jeg med Hill og Jon med to av sine. Jon hadde flere drev med sine på sin side av såten. Men Hill reiste ut på noe som så ut som en griseløpe og ble drivende med det en km på utsiden av såten. Et av Jon sitt drev gikk rett på Oliver som felte en rev. Det andre drevet som gikk samtidig var rådyr, men ingen kom til skudd. En av postene på enden fikk et rådyr på seg som kom bakfra. Det kom ikke lengre enn dit. Siste såten skulle vi se etter noen griser. Men ingen griser hjemme så det ble bare rådyrdrev med Hill og Rex som er en av Jon sine hunder.

De hang jo ikke kortere på når de ble to så de jagde gjennom minst to såter til og måtte ropes hjem. Etter en times tid var begge bikkjene tilbake hos meg og jeg skulle ta de med ned til bilen. Jeg hadde jo bare et bikkjebånd så jeg satte det på Hill og Rex hørte på meg og ble med. Eller det gjorde han helt til vi hadde igjen 200 meter til bilen. Da ble han veldig bestemt og gikk veldig målretta i retning en fjellskrent med masse store steiner under. Jeg innså jo ganske fort at nå hadde han lokalisert et hi og jeg ropte alt jeg kunne på han. Til ingen nytte. Rett inn og det tok bare sekunder før det var los i hiet. Jeg ropte opp Jon på radioen som kom bort og vi begynte å pønske ut hvordan vi kunne få Rex ut igjen. Hiet var bare store kampesteiner og ganger ned mellom med litt jord. De var store og flotte og det var store stier ut og inn der. Det måtte være et grevlinghi. Det betydde at Rex ikke kom ut igjen med det første. Vi begynte å grave, men til ingen nytte.

Ganske fort innså vi at han lå bake et par store steiner. Rex har jo gjennom historien vist at det kan gå litt hardt for seg når han møter grevlinger så Jon har klok av skade satt på han en maske som gjør at han ikke kan bite seg fast i noe. Vi hørte etterhvert at han beveget seg ut i mot den ene inngangen. Der var det ca en meter inn og så 90 grader sving venstre bak hjørnet på en stein. Jeg la meg klar og strakte armen inn for å få tak i den først delen av Rex som kom til syne. Jeg kunne se at litt løv og jord ble skubbet ut rundt steinen og regnet med at jeg hvert øyeblikk kunne hogge fast i Rex.

Litt overraska ble jeg jo når et grevlinghode kom rundt steinen 10 cm unna hånda mi. Rex er jo av den løsningsorienterte typen så kunne han ikke bite så hadde han lagt seg bak grevlingen og dytta den foran seg ut. Men i svingen der ble de litt trøbbel og Rex kom under grevlingen, da fikk vi tak i han og fikk dratt han ut. Så grevling overlevde denne gangen og Rex kom i fra det uten en skramme. Han var bare litt skuffa over at vi ikke fikk livet av den grevlingen da.

Vi hadde supre dager hos Jon i Sverige og håper vi kan gjøre lignende turer ved senere anledninger også. Tusen takk til Jon med familie som vi bodde hos hele tiden og takk til alle vi fikk jakte med :-) Vil du lese mer om Jon sine jakter så kan du følge hans jaktblogg på www.kenneludda.se

I mellom elgjakt, hjortejakt og kjøttskjæring har terrierne fått være med på utstilling! Hill var ganske variabel i kroppen tidlig på høsten da vi slet med å holde kondisjonen oppe under jakta. Så tidlig i høst var det bare stang ut på den utstillingen han var med på. Nå har kroppen hans satt seg mye mer og han ser betydelig mye bedre ut noe dommerne var helt enig med meg i under dansk vinner utstilling der han ble best i rasen begge dager med veldig fine kritikker! Tøffy var også med og ble best i motsattkjønn begge dager. Vi fikk med 4 cert 4 cacib og to vinner tittler hjem fra danmark!

Helgen etter var begge også påmeldt til utstilling i Kongsberg. Det kunne gå begge veier med dommer fra Serbia som er et land der man ser mange tyskere på utstillinger. Men begge hundene var i stor slag denne dagen også og Hill ble BiR og Tøffy BiM, begge med cert. Tøffy fikk med dette sitt norske championat og siden hun har allerede cert i Danmark og Sverige ble hun norsk, svensk, dansk og nordisk utstillingschampion på samme dag! Litt uplanlagt ble det tre utstillingshelger på rad. for helgen etter var det norsk vinner med 11 tyskere påmeldt. 10 norske og en svensk.

Den svenske hannhunden var en kompakt og fin liten sak som ble bir med cert og cacib! Dommeren syns nok at Hill ble for lang i kroppen så han ble 3 beste hannhund med reserve cert og cacib, og meget vellvist på kritikken takket være Chanett som var så snill og viste han. I tispeklassen ble det bare Tøffy med ck så hun ble beste tispe og bim med cacib, og dermed fikk hun også norsk vinner 2013 tittel!

Nå er det «bare» trippel utstilling i Helsinki igjen før terrierne skal få en lang utstillingspause. De har ikke så mye mer å hente der før Hill blir over to og kan få sine championater og de begge kan neste høst få internasjonalt utstillingschampionat med litt flaks og mye jobb.

Nå har alle valpene fått nye hjem. De har blitt spredt over store deler av østlandet og to har reist til trøndelag. De aller fleste har hatt breton før og vet godt hva det vil si å få en i hus. Mens andre har fått sin første hund. Det er nesten litt trist å ikke sitte igjen med en valp fra dette kullet selv da de ser veldig lovende ut! Bildene og tilbakemeldingene jeg har fått fra valpekjøperne selv og andre som har møtt de er veldig hyggelige. Vi håper å se flest mulig av disse valpene vise hva de er gode for på trening, jakt og prøver neste høst. Og jeg (Trude) håper at formen min også er på topp så jeg og Lotte kan sikte mot vårt mål med en 1 AK skog neste år!

Lotte syns det er litt godt å få litt alenetid også :-)

Lotte syns det er litt godt å få litt alenetid også :-)

  • English
  • German
  • Norwegian
  • Polish
  • Serbian
Kontakt oss

Trude Granhus Mail mail

Eivind Lurås Mail mail

 

Adresse:

Gulsvik 3539 Flå