Monthly Archives: februar 2015

Her i Hallingdal har vi hatt spor etter flere gauper i løpet av jakta, men vanskelig sporforhold og litt uflaks har gjort det vanskelig. Ikke det at forholdene var så bra i går heller, men det lå en liten halv cm med snø de fleste steder så det gikk an å se spor på morgenen.

Jeg og Jostein fant spor etter ei gaupe som hadde kryssa dalen og gått opp i lia på morgenen. Allerede hadde vi sjekka begge sidene av den lia så gaupa burde ligge der et sted. Men lia var lang og bratt som alltid så jeg gikk ut på toppen og prøvde å skjære den av på midten slik at området vi kunne jakte ble litt mindre. På vei ut bratta passerte jeg mange aktuelle dagleieplasser og jeg tenkte flere ganger at her kan jeg risikere å skremme den av dagleie. Ganske riktig, litt lengre ned kom sporet byksende ut lia og nordover. Beskjeden gikk videre til de andre og en post ble satt ut et par km lengre nord. Der er det en veldig strategisk post nedunder et berg som er mange hundre meter høyt. Men desverre var den allerede passert der når posten kom opp. Nå gjaldt det å forte seg.

Utsikt Kolsrud

Sola stekte i dalsida der og plussgradene steig raskt. Det lille av sporsnø som fantes var nå nesten borte, det meste av lia bortover var helt uten snø. Ei postrekke på 4 mann ble sendt ut noen km lengre nord. Jostein ble igjen som bakpost og jeg slapp Simen på sporet. Han suste av gårde opp i gjennom lia. Mange bratt berg til tross så klatra han seg i vei etter gaupesporet. Mange steder måtte han finne nye veier rundt i forhold til der gaupa hadde gått. Eksakt hvor Simen tok ut gaupa er det ingen som vet. Men et eller annet sted på veien kom losen skikkelig i gang. Det gikk først nordover mot postrekka, før det svinga seg opp og kom sørover igjen høyere i lia.

Bratt og uten snø, Kolsrud

Bratt og ulendt, rett opp her og videre forsvant Simen etter sporet. Jeg måtte klatre for å komme opp.

Jeg hadde fulgt på GPS loggen til Simen en bit og tatt post på en bratt fjellrygg med noen skard ned. Nå kom Simen i full los mot den ryggen. Siste km bort til meg hørte jeg han i full los nedover i min retning. Bare 200 meter unna svinga gaupa seg ned et av skardene og kom seg ned i skogen i lia på det første bildet. Nå begynte Simen virkelig å få opp farten og tok nok raskt innpå gaupa. Den hadde tatt retning på baksporet sitt og der satt jo Jostein. Nå ventet alle bare på smellet, men det varte og det rakk. Simen kom nærmere og nærmere der Jostein satt og selv om losen ljomet i fjellsida så syns jeg gaupa burde vært framme på posten snart. Jeg tenkte ut alle andre muligheter for at den skulle ha kommet seg forbi usett eller at den hadde snudd……så smalt det endelig. Et skudd. På peileren var Simen nå bare 80 meter unna posten. Gaupa hadde kommet forbi på bare 10 meters hold, eksakt der den skulle. I det skuddet traff så hadde ho gjort en skikkelig salto og ramla ned skråningen på nedsida. Jostein rakk ikke en gang stoppe bikkja når han kom, men bare 15 meter fra skuddplassen lå gaupa stein død med et perfekt skudd.

Skuddplass, Josteingaupe, Kolsrud

Skuddplassen, et perfelt treff. Sporet til høyre er innsporet fra tidligere på dagen.

Simen og Josteingaupe, Kolsrud

Simen fant katta fort.

Jostein og gaupa, Kolsrud 4

Josteins første gaupe.

Ei godt voksen hanngaupe på 21,8 kg lå der. Vi har sporet denne ganske mye siste vinteren i hvert fall. Det ser ut som denne hannen har revir i hele nedre Hallingdal, helt fra Noresund til inn i Gol kommune. Det er litt av et område å patruljere over. Tennene viser at denne er en godt voksen pus. Veldig morro å lykkes her også til slutt. Losen varte vel bare en 30-40 minutter, ikke av de lengste. Men opplegget lykkes, selv med bare 5 poster. Nå venter vi på mer sporsnø igjen.

Jostein og Gaupa, Kolsrud 2

Her er en strategisk post. Berget går rett opp flere hundre meter bak posten.

Jostein, Storm, Helge Runar og gaupe

Jostein, Storm og Helge Runar undersøker det flotte dyret.

Jostein og Storm med gaupe, Kolsrud

På vei ned igjen fra post.

Jostein, Eivind og Simen med gaupa, Kolsrud

Fornøyd skytter og hundefører.

Første uka av gaupejakta i år var Eivind hjemme i Telemark. Det kom et lite dryss med snø fredagen før jakta, men mange steder så kom det mindre enn en cm så ikke de letteste forholdene. Her har Eivind skrevet om litt av det som skjedde under de første dagene:

Første dagen fant vi spor, men ringen var ikke klar før mørket kom så ingen jakt. Men dag to så hadde vi utgangspunktet fra dagen før så ringen ble klar ganske tidlig. Selvfølgelig var lia bratt og ulendt som den alltid er. Roger med sin russerstøver Boris og jeg med Simen skulle gå inn på sporet. Gaupa hadde gått inn i ringen ganske tidlig på natta så det var veldig mye spor å finne ut av. Ingar som satt på øverste posten oppdagte et spor rett på nedsiden av posten sin som måtte være nyere enn innsporet så etterhvert tok vi oss dit. Ikke langt fra posten hans hadde gaupa jaktet og tatt hare. Vi slapp hundene på sporet, men gaupa hadde jaktet og gått mye fram og tilbake så det tok en stund før de fant riktig utspor. Simen tok til slutt et spor opp i bratta noen hundre meter, han kryssa noen åpne berg og bratte bekker, men sleit tydelig med å ta seg fram. Så klatret han seg opp bergsida videre og opp nesten på snaua. Et eller annet sted på veien opp hadde han nok mista sporet for han leita veldig rundt og rundt uten å finne ut av det. Etter en stund ble han stående på toppen av berget i nesten los, tydelig hadde han lukta av gaupa uten å komme til. Ikke lenge etter smalt det på postrekka på motsatt side. Gaupa hadde kommet smygende inn på posten på bare 25 meter, men det var for mye kvist i veien til skudd. Den var på vei ut i traktorveien postkaren satt i så han gjorde seg klar med børsa i stilling. Bare tre meter før veien oppdaget gaupa postene og byksa tilbake. 40 meter unna stoppet hun opp i en åpning og posten lot skuddet gå. Desverre traff ikke skuddet og gaupa kom seg videre uten en skramme. Stian kom seg opp til skuddplassen med sin plotthund. Skytteren hadde også undersøkt skuddplassen og Stian gikk etter sporet for å sjekke etter tegn på treff. Ingen tegn til det så Stian slapp hunden sin som fulgte gaupa i ca 2,5 km før den mista sporet. Simen kom seg etterhvert ned av fjellet og fulgte sporet ned gjennom lia, men ble plukket opp av postene i nærheten. Da var den dagen over.

Bratt Gauset 2

Litt ulendt noen steder, dette var vel noe av det bedre egentlig.

Cato på post

Klar på post

Dagen etter fortsatte vi etter den vi skøyt på. Igjen fikk vi ring på den noen km unna, i et ganske ugreit terreng. Torbjørn skulle gå med Boris i dag og jeg med Simen. Vi klatra oss ned gjennom et rimelig vanskelig terreng. Torbjørn slapp seg uredd ned fra hylle til hylla, mange steder så bratt at vi måtte løfte hunden ned til hverandre. Jeg hang på så godt jeg kunne, men etter hvert ble det umulig å følge sporet. Gaupa hadde som vanlig tatt seg fram med den største letthet. Den hadde gått en runde i berget der den antagelig hadde dagleie så vi hadde to mulig utspor fra en plass der den hadde sittet. Et av de kom inn igjen fra nordsida, men hvilket var umulig å vite. Torbjørn fulgte det ene sporet og jeg slapp Simen på den andre. Det virket som Torbjørn og Boris hadde det riktige der de klatret seg bort gjennom berget. Mange steder var berget brutt opp av ras eller bratte bekkejuv som gjorde det nesten umulig å ta seg fram. Etter en liten stund på sporet slapp Torbjørn Boris i vei som tok ut gaupa et sted på veien og jagde mot posten til Jon B. Bare 40 meter unna posten fikk han et lite tap før han fant ut av det der gaupa hadde hivde seg tilbake rett utenfor synshold fra posten. Noen hundre meter lengre ned ble det stopp for Boris i noen bratte berg. Simen kom etter hvert også etter og blei med Boris fram igjen til tapet i berget. Etter mye leiting kom han seg ned 300 meter lengre bak og fikk fortsatt etter gaupa en halvannen km til. Men da hadde gaupa fått forspranget den trengte. I en vei hadde den løpt 300 meter langsmed før den hoppa opp det tre meter høye berget på siden. Da blei det tap og mørkt omtrent samtidig og jeg gikk ned på tapet å koblet Simen.

Geir og Simen på innsporet

Simen venter på at postene skal bli klare.

Bratt Gauset

Borti sida her forsvant Torbjørn og Boris etter gaupesporet.

Simen bratt Gauset

Simen venter på å få følge etter.

Dagen etter overså jeg et utspor over en vei og da går som kjent hele sporingsjobben i vasken. Så når noen andre endelig fant det så gikk hele dagen med til å ringe inn gaupa i et annet område. Typisk. Torsdagen gikk den gaupa videre til et området totalt uframkommelig for folk så vi måtte gi opp den. Men det var spor etter ei annen gaupe et stykke lengre sør. Sporforholdene der var vanskelig, men de mente den lå i den bestemt åsen. Samtidig hadde nabolaget ring på enda ei annen gaupe så vi reiste ned for å bli med de. Etter at postene var satt ut oppdaget vi dessverre at det var revespor og ingen gaupe. Så vi kom oss tilbake til den ringen som var gjort tidligere og postet ut i all hast. Dagen begynte å li mot slutten så vi gikk inn med fire hunder og hundeførere ulike steder i åsen for å få gaupa på beina raskest mulig. Håvard slapp sin hund på innsporet og han nøsta sporet i vei. Jeg og Simen gikk tvers gjennom åsen og ned på nedsida toppen. Etter en stund kunne ikke Simen slutte å dra åpent vær av noen på toppen av åsen. Vi stod 5-600 meter unna, men Roger og Boris stod bare 200 meter bak toppen så de gikk fram for å undersøke. Ikke lenge etter hadde Boris også åpent vær og Roger fant den ferske liggeplassen. Gaupa var på beina og Boris tok sporet i full fart. Losen ljomet gjennom åsen når de tok i vei mot den nordre postrekka. Håvards hund kom hele veien fram til liggeplassen og slo seg på losen. Ikke lenge etter kom gaupa byksende ned mot en av postene. I det den landet i traktorveien bråstoppa den og skuddsjansen var der, men i det skuddet gikk rykket gaupa fram og smatt unna skuddet. Bom igjen, nå gikk det virkelig ikke vår vei. Gaupa forsvant rett opp i det sinnsykt bratte terrenget på øvresiden og etter en grundig undersøkelse av skuddplass og spor så konkluderte vi med at den var helt frisk og det var for seint på dagen for å fortsette etter.

Torbjørn Hallgeir Håvard posting

På vei til post.

Fredagen kom det endelig melding om spor i et mye bedre omdråde. En ås vi har jaktet flere ganger før og det er ganske greit å poste inn. Ei tredje singelgaupe var lokalisert. Bare et problem, hele framsiden av åsen var det skare eller helt uten snø. Ikke lett å følge sporet fram til dagleie. Når det i tillegg var mengder med elg og hjort i åsen så blei jobben noe vrien for hunden. Men vi var tre hunder og tre hundeførere som gikk inn ulike steder i åsen så når Torbjørn fant spor i sørenden så gikk vi alle mot den. Både Hallgeir med sin plotthund og jeg nærmet oss området med spor. Mest sannsynlig støkte Torbjørn ut gaupa fra dagleie og Stian på post kunne se den komme smygende. Bare fem meter fra vannet og midt på et lite jorde endte den gaupa sine dager etter et perfekt skudd. Så på tredje forsøket lyktes vi endelig og med ei skikkelig gaupe. En gammel hanngaupe som vi har sett holde seg i området i  mange år. Det utpregete flekkemønsteret, et massivt hodet med skikkelig grov nakke og brøstkasse gjorde det til en av de flotteste vi har skutt.

Gaupe Stian Sandviken 2

Endelig

Stian og Gaupe

Flott gaupe

Stian med Gaupe 2

23 kg tung hanngaupe med litt av en frampart og et skikkelig grovt hodet.

Stian og Gaupe 4

Stian sin første :-)

Tenner Stian Gaupe

Tennene viser at dette ikke var noen ung gaupe.

 

Mye stang ut i gaupejakta så langt, litt surt å tenke på at vi burde hatt tre gauper. Men sånt kan dessverre skje noen ganger. Nå skorter det brutalt på sporsnøen så vi trenger bedre sporsnø for å fortsette.

Hodet Gaupe Stian

Utrolig flotte og fasinerende dyr :-)

  • English
  • German
  • Norwegian
  • Polish
  • Serbian
Kontakt oss

Trude Granhus Mail mail

Eivind Lurås Mail mail

 

Adresse:

Gulsvik 3539 Flå