I år var rasetreffet for TJT i Värmland, nærmere bestemt Kil nord for Karlstad. Som alltid var det svært hyggelig, med mange folk og hunder, god stemning og artige konkuranser

Endel nordmenn hadde tatt turen også så vi var godt representert. Helgen består i diverse prøver og aktiviteter for hunden, spesialutstilling for rasen og hyggelig samvær på kveldene. Fredagen og søndag var det hiprøver og anlagsprov del 1 som omfatter skuddfasthet, søksevne i vann og hiprøve. Her var Norge representert med en hund som gikk til 1premie, gratulerer til Cathe og Hans Olav som er eier og oppdretter av hunden. Det var også en norsk eid hund som gikk til 1pr med hp på spor og ble treffets beste spor hund, den er eid og ført av Endre Floen. Fredag var det også en wire-bjørntest for de som ville prøve og faktisk så kom en av Hill sine sønner fra i fjor ut med bestått test. Lille Caius gjorde det bra, viste respekt for bjørn, men jobba intensivt og nære bjørn hele tiden På lørdagen var det utstilling, der ble vår Lilly (Verena Oris von Kleinemfluss) beste valp og fikk med seg en hel del fine premier hjem

Senere på lørdagen var det som alltid en konkuranse mellom de ulike lokalavdelingene av raseklubben. Den består da av lag fra Østra, Vestra og Sødra TJT klubb. I år var det også påmeldt et rent damelag og ca 15 minutter før det startet ble vi fra Norge også tvunget til å stille et lag. Så uten forberedelser måtte vi stable sammen et lag til øvelser vi egentlig ikke visste hva var engang. Tre personer og tre hunder stilte til start fra hvert lag og øvelsene var vannapport på tid, hi apport på tid og henging i grevlingskinn på tid. Alle disse øvelsene måtte fører gjennomføre selv dersom hunden ikke gjorde det. Uten noe særlig forarbeid så valgte vi Trude med Tøffy til vannapporten, det viste seg å være smart siden ho var nest raskeste hund i land med apporten. Kun 2 sekunder bak vinneren. Eivind og Hill måtte prøve seg på hiapporten. Den forgår ved at hunden skal inn en higang og dra ut en død rev. På bildene under ser dere når vi trente Balder på det etter konkurransen.

Det gikk også ganske bra, selv om han måtte oppmuntres litt så kom han med reven ut såpass kjapt av vi ble nest beste lag også på denne øvelsen. Ikke verst uten å ha prøvd det omtrent noen gang. Siste øvelse med hund var henging i grevlingskinn. Der skal hunden bite seg fast i et grevlingskinn og henge der så lenge som mulig før den slipper taket. Vi valgte Endre og Anthrax til den oppgaven, han beit seg godt fast og hang en god stund, så vi ble tredje beste lag på denne øvelsen. Fjerde og siste oppgave viste seg å være artbestemmelse på svensk. 8 ulike typer kjøtt var stekt og krydret likt, vi skulle smake og bestemme arten.

Fasiten var som følger, fra venstre: bever, fasan, elg, grevling, bjørn, villsvin, sopp og rådyr. Her ble det tippet helt vilt fra alle lagene, alt fra mink til trafikkskadd elg ble foreslått. Men det norske laget knuste svenskene, med fire riktige svar totalt (fasan, grevling, bjørn og villsvin) vant vi den fjerde øvelsen. Da havnet vi på lik poengsum som Østra klubben og måtte ut i omkamp om totaltseieren. Omkampen bestod i en øvelse som ble litt mer krevende enn antatt. En person fra hvert lag ble valgt og den måtte ha beinstyrke. Eivind fra Norge møtte Jon fra Østra i en konkurranse om hvem som kunne bære Adam (dommer og arrangør) lengst. Adam er ingen liten kar, godt over 100 kg i hvertfall. Derfor gikk det ikke så veldig langt før Jon måtte gi opp og gikk i bakken med smell. Eivind derimot gjorde hele banen med Adam på ryggen og Norge vant faktisk hele lagkonkurransen totalt dette året. Ikke så verst stolte nordmenn som kunne reise hjem fra Värmland