Endelig skulle det lykkes :-)

Vi skulle nok en helg på hjortejakt. Broren min Aarstein kom oppover for å bli med på jakta med sin beagle Ludvig på 2,5 år. Han har jagd mye hjort og ser ut til å like det veldig godt. Jeg hadde kun med Tøffy siden Hill blei litt sårbeint dagen før. Lørdag morgen møtte vi Erling og Torvald som vi skulle jakte med. Noen rester av snøfnugg lå igjen på bakken, ellers var det klart og kaldt vær med en noen sur nordatrekk. Torvald og Erling satt seg på post på toppen av åsen og jeg og Aarstein skulle gå opp lia med hver vår hund.

Aarstein, Tøffy og Ludvig

Aarstein, Tøffy og Ludvig

Jeg slapp Tøffy først og så hun markerte noen gamle spor helt i bånn av lia. To dyr så ut til å ha gått ned og ut mot elva, men det måtte ha vært fra kvelden før så Tøffy brydde seg ikke så mye om de. Videre oppover lia virka det helt tørt for spor. Noen gamle antydninger, men ingenting med lukt i. Hos Aarstein var det lyd i bikkja fra første meter. Ludvig fant nattspor med en gang og dro i vei oppover lia. Et sted oppunder toppen av lia hørt vi uttaket og losen var i gang. Den gikk i vei oppover på nordsida Torvald og Aarstein sprang oppover bratta mot uttaket for å poste der.

Losen tura oppe på åsen, først på østsida Torvald så ned mot posten til Erling. Han så skimten av to dyr i det Aarstein konstaterte at det var spor etter kolle og kalv på losstrengen. Så nordover igjen og passerer Torvald utenfor synshold. Ludvig har nå jagd en drøy time og det virka som om han bremsa opp litt i det han kryssa baksporet sitt på en av rundene med kolla og kalven. Aarstein hørte losen komme nærmere og nærmere seg og var klar som et egg. Men han hørte bare suset av et dyr som feia forbi han 100 meter på øvresida. Når Ludvig passerte i full los gikk han opp for å se på sporet. Tydeligvis har Ludvig bytta dyr og jagde nå en stor bukk. Den fortsatte å rase ut nordover og ut av terrenget vårt. Noen kilometer lengre nord slapp den seg ut lia og ned på furumoene helt ned mot Hallingdalselva.

En stund så det nesten ut som han skulle krysse både elv, jernbane og rv7. Men den ombestemte seg bare 200 meter fra elva og kom tilbake i lia mot oss. Fortsatt holdt den seg helt nede ved jernbanen og vi var alle litt urolige for evt. tog som skulle komme. Jeg og tøffy hadde i mellomtiden kommet oss ganske høyt i lia og det begynte å bli mer spor å se. Men fortsatt ingen virkelig ferske. Jeg hadde egentlig bare en liten bit igjen å gå helt oppunder posten til Torvald da jeg så Tøffy begynner å dra skikkelig på overvær. Jeg fulgte på litt fram i en lysning og stoppa opp. Hun fortsatte framover i den høyda jeg stod, men mista stadig overværet og måtte snu tilbake flere ganger.

Så endelig kom hun seg opp et par berg og 20 høydemeter høyere fikk hun skikkelig vær igjen. I det jeg så halen hennes forsvinne over kanten 190 meter unna kom uttaket. Det gikk rett mot Aarstein og jeg sa i fra på radioen at han måtte være klar. Ikke mer enn 250 meter nordover gikk det før det vendte tilbake mot meg. 100 meter under meg var det en hylle med et tydelig hjortetråkk i og jeg skrudde opp forstørrelsen litt på kikkerten og gjorde meg klar for at de kom der. Bare sekunder senere så jeg beina på en hjort, men den kom ikke der. Den kom rett på meg og stoppa opp bak ei gran bare 20 meter unna. Bak den så jeg beina på en til og jeg innså at her må forstørrelsen ned igjen.

Forsiktig, uten å slippe hjortene med øynene skrudde jeg ned igjen forstørrelsen. Tøffy kom bak i full los og når hun bare var 50 meter unna så gled ei kolle og en liten bukk fram rundt grana. Jeg smøyg børsa til skuldra og ble en smule overrasket når jeg bare så bein, pels og ører om hverandre. Jeg hadde selvfølgelig skrudd feil vei på forstørrelsen og den stod nå på fullt. Litt i overkant på 15 meters hold. Men etter litt orientering fant jeg bogen på kolla og den gikk rett ned i smellet. Bukken trippa litt nervøst avgårde uten å skjønne hva som skjedde, et treff og den dro i vei ned i nærmeste kratt der den stopp opp med en framfot stående rett ut til siden. Tøffy som har fått med seg alt og suste nå i vei ned til bukken, der ble hun stående i vill stålos. Jeg gav den en til for sikkerhetskyld og den klappet i hop.

Veldig fornøyd terrier

Veldig fornøyd terrier

Ikke lange losen og kom rett tilbake til uttaket.

Ikke lange losen og kom rett tilbake til uttaket.

Nede i lia gikk losen til Ludvig fortsatt. Han hadde holdt på i over to timer og kryssa nå jernbanen på vei mot Hallingdalselva. Aarstein tok da veien nedover fra der han hadde stått for å prøve å koble bikkja. Vi ville ikke at han skulle holde på for mye der nede rundt både jernbane og riksvei. Halvveis ned lia så Aarstei at losen igjen kryssa jernbanen på vei oppover mot han igjen. Han fortet seg fram og fant en post i en stor åpen furuskog. Litt tvilsom var han vel på om hjorten ville komme utpå der, men han hadde ikke tid til noe annet med losen bare 4-500 meter unna.

Et lite glimt av et dyr nederst i furuskogen fortalte Aarstein alt han tregnte å vite. Like etter kom ei kolle fram midt ute i den åpne furuskogen.  Den kom raskt, men sakket ned mellom trærne. Aarstein fant en åpning og klemte på. Innslaget i dyret hørtes helt tydelig, raskt gav han den en til og nytt inslag tydet på at denne var ferdig. Bak kom Ludvig i full los. På nytt må han ha byttet dyr og 2,5 time etter uttak så kom han fram til ei flott kolle og en veldig blid matfar. Ludvig selv var mest skuffa over at losen var over. Han liker hjorter best når de løper :-)

 

Ludvig, Aarstein og kolla.

Ludvig, Aarstein og kolla.

Dette var egentlig bare første drevet dene lørdagen, men vi fant ut at med så mye jobb foran oss så trengte vi resten av dagen til å ordne med transport og slakting. Så slik ble det. Noen ganger er det så godt at det lykkes. Det var vel los nr. 15 for Tøffy i høst og det begynte å bli på tide å få skyti noe. Det var også Aarsteins første hjort i los for egen hund. Så vi reiste hjem og bevilga oss en liten dram :-)

Tffy kolle og Bukk utsikt

Legg igjen en kommentar

  • English
  • German
  • Norwegian
  • Polish
  • Serbian
Kontakt oss

Trude Granhus Mail mail

Eivind Lurås Mail mail

 

Adresse:

Gulsvik 3539 Flå