De siste tre dagene før jul så var det råyrjakt på programmet. Vi pleier alltid å jakte litt rådyr hjemme i Tinn de dagene og det pleier å bli noen loser og fall før jul. Men slik skulle det ikke bli. Lite rådyr å finne for hundene uansett hvor eller hvilke hunder vi slapp. Aarstein med sin beagle Ludvig, Mikkel med sin basset fauve bretagne Bajas og vi med våre to tyskere Tøffy og Hill var de som var med. I snøen syntes bare gamle spor og de ferske sporene vi fant var enten etter rev eller gaupe, ikke et godt tegn. Derfor tok vi med Simen også, så hvertfall reven kunne få kjørt seg litt.

Så første morgene prøvde vi oss på en rev med Simen. Vi hadde ferske spor inn i et område og satt ut noen poster rundt. Jeg spora litt innover med han før jeg slapp, det blei fort mye spor og kluss så jeg lot han bare jobbe på egenhånd. Området hadde mye steinrøyser, noen veier og mange sauenettinger så ikke det enkleste området å få noe fart på jaget på. Men etter en liten stund så fikk han den på beina.  Lursgrende Simen Los

 

Uttaket kom på nedsida den gården lengst til venstre på bildet. Reven gikk rett oppover og oppunder berget svinga det høyre. Det gikk i steinrøysene bortover en bit før det var stopp. Simen har såpass fart på drevet at det går som regel i hi ganske fort. Jeg løp oppover for å finne ut om den hadde gjort det nå også. Simen står ikke på hiet så lenge og kommer ofte tilbake til meg for så å springe fram igjen. Det gjorde han nå også og reven smatt ut når han var vekk. På sporene kunne jeg se at reven hadde kommet ut 50 meter unna der han krøyp inn så det var nok rimelig mye ganger i de steinrøysene. Simen tok sporet igjen og tok straks igjen reven. Men et eller annet sted oppe i berget helt i høyre kant på bildet ble det tap igjen og jeg fant ut at det kom aldri til å bli noe skikkelig drag på losen når den bare gikk opp i slikt terreng og kobla han.

Lursgrende Simen Tap

 

Litt bedre bilde av området han tapte i. Et sted opp til høyre for gården i bånn ble det tap. Han var hele veien opp på øvresida og ut både venstre og høyre uten å finne ut av det, da reiste vi heller å prøvde et annet sted. Men resten av dagen forble resultatløs uten mer los av noe slag.

Dagen etter skjedde det heller ingenting, ingen ferske spor utenom etter ei gaupe. Så vi reiste hjem ganske så mismodige.

Men lille julaften skule det endelig bli litt action. Første slippet gikk Mikkel med Bajas og Aarstein med Ludvig. I området hadde vi spor etter både hjort og rådyr som endelig var ferske.

Trude p rdyrjakt

Trude klar på post i det Ludvig tar ut hjort rett ved der Aarstein slapp og ikke langt fra postrekka. Han tok en runde mot oss før det gikk sørover mot den andre postrekka. Der fikk Jon se skimten av en hjort som kom smygende, han så nesa et sted, noen ører og masse horn. Den store bukken kom forsiktig smygende selv om Ludvig var i full los bak. 10-12 tagger minst så Jon rett før Ludvig tok igjen hjorten. Bukken lot seg ikke skremme og når Ludvig kom inn på 10 meter svikta nok motet et øyeblikk hos den 2 år gamle beaglen og han fant ut at den her var litt større enn det han tenkte. Han brøyt av og satte kursen tilbake mot Aarstein. Bukken smøyg seg bare forsiktig opp på øvresiden av posten til Jon og så ut til å roe seg ned i tettskogen der. Selvfølgelig uten å by på en skuddsjanse. Mikkel tok turen opp med Bajas for å få fart på den igjen. Han gikk rundt hele posten til Jon uten å finne spor ut. Det måtte bety at den stod der et sted, til slutt gikk han rett i mot der Jon så den sist og like ved kom uttaket. En kan bli imponert over hvor godt de trykker når de først bare vil. Da var det ingen nåde, det var bare strake veien ut i en voldsom fart. Braste seg gjennom postrekka og ut over elva som er grensa til nabolaget.

Neste slipp ble med Hill og Tøffy. Jeg slapp de sammen og det tok ikke lange tida før de forsvant avgårde. 350 meter unna kom uttaket, de fant en liten gjeng med rådyr. På spora kunne det se ut til at det var 5-6 stk i uttaket. Postene satt på øvresida og sørsida og det gikk rett oppover mot postene. Begge hundene jagde i sammen fra uttaket, men en liten bit opp så skilte nok rådyra lag. Hill fortsatt på to som gikk oppover og nordover, Tøffy jagde på to som gikk sørover og nedover mot uttaket igjen. Perfekt tenkte jeg, men neida. Dyra til Hill gikk et stykke nordover før de slapp seg ned tett på en gård og fulgte hovedveien et stykke for så å hoppe over autovernet med nettinggjerde under. Det blei litt vanskelig for han å finne ut av og de var uansett ute av drevet. Han leita febrilsk på tapet i veien og jeg fant ut at med juletrafikken i god gang så var det best å løpe ned å koble han. Losen til Tøffy gikk fortsatt og tura som besatt tett på postene i sør. Rundt og rundt i tettskogen rett på nedsida posten til Øystein. Men de ville ikke ut og etter nesten 40 minutter los så gav hun seg å kom tilbake. Dagen nærma seg slutten og vi måtte bare innse at det blei resultatløst denne siste dagen også. Nå får vi legge oss i selen å jakte rev og gaupe så vi får noen flere rådyr å jakte på neste år.

Eivind venter på Tøffy i det dagen nærmer seg slutten.

Eivind venter på Tøffy i det dagen nærmer seg slutten.

Legg igjen en kommentar

  • English
  • German
  • Norwegian
  • Polish
  • Serbian
Kontakt oss

Trude Granhus Mail mail

Eivind Lurås Mail mail

 

Adresse:

Gulsvik 3539 Flå