Fine dager på elgjakt både i Finnemarka og Snåsa. Masse loser og godt med elg gjorde til at vi fikk skyti i los for alle de fire bikkjene som var med. Kontrastene er store fra småvokst elg i småkupert og veinært terreng i nedre Buskerud til skikkelig fjellelg under riktig ødemarksjakt langt inn i Blåfjella/Skjækerfjella nasjonalpark i Snåsa.
En liten fem-minutter før vi går videre.
To loser står som spikra en halvtime etter slipp. Frank som sitter på post i midten er rimelig klar, men Mattis avslutta i losen lengst nord og det var voksen ku i losen til Tassen.
Matpause
Fikk en pigger for Lisa.
Peiling og venting på bikkje :-)
Endeløse myrer og fjellskog så langt øyet kan se.
En av de store fordelene med elgjakta. Stekt elghjerte med løk og nyplukka kantareller surret i fløte og rømme.
Ole Einar kjører oksen som han fikk for Tassen etter flott stålos på lettbeint fjellelg.
Beklager at det blir lenge mellom innleggene på hjemmesiden, vi skal prøve å bli flinkere. Her er noen bilder fra noen av dagene vi har hatt på hjortejakt så langt i høst. Vært mest elgjakt den siste tiden, men litt hjortejakt innimellom har det blitt. Her er noen bilder og vi ser fram mot flere jakter framover.
Hill Bukowa Ostoja, 6 år og klar som et egg.
Hjortebukken har feia litt, men dessverre noen dager før vi kom dit.
Slakting av kolle, Hill og Lilly i bakgrunnen.
Hjorten vet å velge seg fine plasser.
Lilly fant en hjortebukk av større kaliber, tura litt mot postene før den dro i vei.
Trude med Hill og Lilly.
Hill tørker etter en regnværsdag og snittfart på 11,8km/t siste drevet.
Etter det kom et lite dryss med snø (kanskje en halv cm) så ble det tid for litt revejakt. Ei hel natt med sporsnø gjorde at det var spor overalt, ikke lett å finne ut av. Men etter litt sporing fant vi et spor som gikk for seg selv et stykke. Slapp Simen og han tok ut reven et eller annet sted i løpet av de første kilometerne. Losen gikk rundt posten til Jostein på tre kanter. Fulgte grusveien rett mot posten en stund, men oppdaget bilen som stod parkert 100 m unna posten og stakk til skogs. Kom inn igjen på grusveien lengre opp og sprang den flere km. Reven trodde kanskje det var lurt, men om reven springer fort på veien så springer støveren enda fortere. Etter ca 3 km på veien måtte reven hive seg ut og ned i et 50 meter dypt elvejuv. Der krabba den inn i et hi under noen digre steinblokker.
Jeg og Jostein tok med Iris (Hevishot`s Biris) ned og slapp hun inn. Etter noen minutter hadde hun lokalisert reven og to minutter senere kom den ut som en kanonkule. Opp berget på motsatt side av elva klatra den før haglsvermen til Jostein innhenta den. Stein død datt den ned fra berget og landa perfekt midt i den eneste råka som var i isen. Der var strømmen stri og under isen forsvant den momentant. Med steiner og tørre trestokker brøyt vi isen gradvis opp i kulpen nedenfor råka. Etter 5-6 meter isbryting kom den endelig til syne under isen, kilt fast mellom isen og noen steiner. Noen rever må en jobbe mer for enn andre 
Jostein med reven. Under steinen med sol på bak til høyre krabbet reven inn. Når Iris fikk den ut igjen kryssa den isen og klatra opp skråningen til venstre på bildet. Jostein traff perfekt og reven var død i smellet, men gjorde et svalestup og landa øverst i råka bak Jostein.
Etter solid isbryting kom det endelig fram en rev.
Jostein og Iris på vei hjem, Sørbølfjell i bakgrunnen
Søndag var sporsnøen to dager gammel og det var enda mer kaos av revespor. Kim og jeg tenkte å bare slippe på frisøk i et område der det ofte dukker opp spor, men på veien opp dit oppdaget vi spor etter to rever som ikke var der i går. De hadde gått sammen flere km langs veien og Kim slapp sin russerstøver Basun på sporet. Etter flere km med nøsting så fikk han reven på beina. Losen gikk en runde og klatra seg høyt opp i lia. I noen sinnsyke bratte svaberg og steinrøyser opp mot snaufjellet hadde reven klatra i vei og Basun klatra etter. Reven fikk nok en del forsprang på den biten og lå nok minst 10 minutter foran når den valgte feil overgang nede på veien. Der stod Kim klar og to kjappe smell gjorde at reven bare kom seg noen få meter ut av veien.
Etter to treff kom ikke reven mange meterne.
Fornøyd hund og hundeier etter flott los.
Vi fikk nytt elgterreng i Snåsa som vi var og prøvde første uka i elgjakta. Det er skikkelig ødemarksjakt får en si uten nesten en eneste vei i eller rundt terrenget. Frank, Mattis med sin unge jämthund Freia og jeg med vår 11mnd gamle laika Lohallens Alusha «Lisa» var de eneste som kunne reise oppover denne uka så det ble mest unghundtrening. Spesielt når Frank røyk akillesen i første hoppet over første bekken første morgenen.
Frank var snill og la igjen en lapp da, legg merke til klokkeslettet….08.26 første morgenen :-)
Veiløst terreng.
Ukjente i terrenget som vi var så brukte vi nok litt mye tid i områder uten noe særlig med dyr i starten. Men etter hvert fant vi ut hvor det fantes elg og vi hadde tak i elg hver dag utover uka
Jeg hadde først los på ku og kalv med Lisa, etter mange mil på de første dagene så var ikke søkene på topp lengre så uttaket kom veldig nærme. Men de ble likevel stående i uttaket. Matfar klarte ikke vente så bare 3-4 minutter etter så støkte jeg losen og det dro i vei.
Endelig elgspor…..:-)
Mattis i solnedgang
Dagen etter fikk vi heldigvis kontakt igjen og en liten okse datt etter en enda kortere los Da var matfar i hvert fall bestemt på at denne ikke skulle slippe unna. Oksen hadde nok dessverre fått juling eller noe så den var betent i hele brysthula og fronten. Fortsatt en bit igjen før Lisa virkelig begynner å skjønne det. Men en god start på elgjakta så langt i hvert fall. Litt jobb ble det når det var 11,5 km i luftlinje fra elgen til veienden, men med maskinkjører Mattis gikk det som en vind.
Lisa og oksen
Elgen var ikke like spennende når den var død, mye mer moro med levende elg syns Lisa.
Lisa og Lilly på tur
Etter å ha spora ca 300m reiste det seg 3 elger i skogkanten på andre sida hogstflata. Vi satt oss ned og så på når de gikk rolig inn i skogen. Lisa her 6 mnd gammel.
Her er Jallu (Hevishot`s Big Shot) på vei hjem til Finland. Her sitter vi å venter på toget vårt på jernbanestasjonen på flyplassen i Helsinki. Reise med tog og fly fra Flå via Helsinki til Kokkola var null stress. Tok alt med knusende ro. Selv om de siste 5 timene med tog så var det en pipeleke i sete bak og det satt en katt i sete foran som sa «mjau, mjau» hele veien…..:-)
Blodsportrening med villsvinkløv og blod.
Lisa kom til sporslutt, selv om ikke fokuset var helt på topp hele veien :-)
Når ikke bekken er djup nok til å bade i så får en legge seg ned. Fast prosedyre for støvern når vi er ute å sykler eller kjører firhjuling. #badestøver
Lilly er klar :-)
Ikke den verste plassen å gå tom for bensin på. Bare å snu å trille hjem.
Terriertrimming. Hill Bukowa Ostoja og datter Hevishot`s Biris i fint driv :-)
Svømmetrening, apportering i vann. Terriere liker sånt :-)
Lisa klar for første slipp i skogen.
På sitt andre slipp fant Lisa noe spennende og hang på ca 1,5 km i en bue rundt meg. Slapp ca 700 meter unna og kom strake veien tilbake til meg. Hørte aldri noe uttak så mulig det bare var et spor, men er hvert fall interesse der :-)
