Veiløs elgjakt

Vi fikk nytt elgterreng i Snåsa som vi var og prøvde første uka i elgjakta. Det er skikkelig ødemarksjakt får en si uten nesten en eneste vei i eller rundt terrenget. Frank, Mattis med sin unge jämthund Freia og jeg med vår 11mnd gamle laika Lohallens Alusha «Lisa» var de eneste som kunne reise oppover denne uka så det ble mest unghundtrening. Spesielt når Frank røyk akillesen i første hoppet over første bekken første morgenen.

Frank var snill og la igjen en lapp da, legg merke til klokkeslettet….08.26 første morgenen :-)

Veiløst terreng.

Ukjente i terrenget som vi var så brukte vi nok litt mye tid i områder uten noe særlig med dyr i starten. Men etter hvert fant vi ut hvor det fantes elg og vi hadde tak i elg hver dag utover uka
Jeg hadde først los på ku og kalv med Lisa, etter mange mil på de første dagene så var ikke søkene på topp lengre så uttaket kom veldig nærme. Men de ble likevel stående i uttaket. Matfar klarte ikke vente så bare 3-4 minutter etter så støkte jeg losen og det dro i vei.

Endelig elgspor…..:-)

Mattis i solnedgang

Dagen etter fikk vi heldigvis kontakt igjen og en liten okse datt etter en enda kortere los Da var matfar i hvert fall bestemt på at denne ikke skulle slippe unna. Oksen hadde nok dessverre fått juling eller noe så den var betent i hele brysthula og fronten. Fortsatt en bit igjen før Lisa virkelig begynner å skjønne det. Men en god start på elgjakta så langt i hvert fall. Litt jobb ble det når det var 11,5 km i luftlinje fra elgen til veienden, men med maskinkjører Mattis gikk det som en vind.

Lisa og oksen

Elgen var ikke like spennende når den var død, mye mer moro med levende elg syns Lisa.